Fiske i Sperillen

En stor innsjø i Begnavassdraget ved Ringerike, kjent for storørret av høy kvalitet — «sperillørreten» — og godt sikfiske. Dorging i kaldt vann vår og høst er klassikeren.

Sist oppdatert: 31.08.2026

📋 Hurtigfakta — Sperillen

TypeStor innsjø (~37 km², ~26 km lang, opptil 128 m), Ringerike — Buskerud
ArterØrret (storørret) · sik · abbor · gjedde · lake · røye
FiskeravgiftINGEN — rent innlandsfiske
ForvaltningSperillen Fjordlag
VassdragBegnavassdraget (Begna og Urula renner inn)
Best tidKaldt vann — før islegging og etter isløsning
Koordinater60.4200° N, 10.0300° Ø (Ringerike/Nes i Ådal)

Om Sperillen

Sperillen er en stor, regulert innsjø i Ringerike, med nordenden mot Sør-Aurdal ved Nes i Ådal. Den er en sentral del av Begnavassdraget — Begna og Urula renner inn i nordenden. Sjøen er om lag 37 kvadratkilometer, rundt 26 kilometer lang og opptil 128 meter dyp, og er kjent for storørret av høy kvalitet («sperillørret») samt fin sik.

Artene du kan fiske er ørret (storørret), sik, abbor, gjedde, lake og røye. Storørreten gyter i Urula og Begna om høsten.

Slik fisker du

Dorging etter storørret er utbredt — maks fire stenger ved dorging. Storørreten tas gjerne i kaldt vann, de par månedene før isen legger seg og de par månedene etter isløsning. Tillatte metoder er blant annet sluk/spinn, agn, flue, oterfiske og dorging. E16 følger østsiden, og det finnes flere båtutsett.

✅ Ingen statlig fiskeravgift

Sperillen er rent innlandsfiske. Du trenger fiskekort, men ikke den statlige fiskeravgiften — den gjelder bare laks, sjøørret og sjørøye. Merk at fangstrapportering etter hver tur er pålagt.

Sperillørreten — hvorfor den blir så stor

Sperillen har et ord på seg for ørret av uvanlig god kvalitet, og forklaringen ligger i økologien. Sjøen er stor og dyp, med rikelig tilgang på sik og annen byttefisk. Ørret som går over til å spise fisk vokser langt raskere enn ørret som lever av insekter, og i en sjø som er 26 kilometer lang og opptil 128 meter dyp finnes det både plass og mat til at den kan bli gammel og stor.

Begna og Urula renner inn i Sperillen, og innløpsområdene er blant de mest interessante partiene å fiske. Der møter næringsrikt elvevann innsjøen, byttefisken samler seg, og ørreten følger etter. Det samme gjelder utløpet, kantene der dypet skifter brått, og grunner som stikker ut i dypere vann.

Dorging i kaldt vann

Klassikeren i Sperillen er dorging i kaldt vann, altså i vinduet rett etter isløsningen og igjen om høsten før islegging. Da står storørreten høyt i vannsøylen fordi hele vannmassen er kald, og den er innenfor rekkevidde av wobbler og sluk som går grunt. Om sommeren, når overflatelaget varmes opp, søker den dypere og fisket blir vesentlig vanskeligere.

Bruk agn som imiterer sik: sølv og hvitt, gjerne i større modeller. Fisk flere stenger i ulike dybder til du finner sjiktet, og merk deg hvor hugget kom — ørreten står ofte flere fisk i samme område.

Sik er den andre store attraksjonen. Sikfiske er et tålmodighetsfiske med fine kroker og små agn, men Sperillen har godt om den, og som matfisk er sik undervurdert. Abbor, gjedde, lake og røye finnes også i sjøen og gir variasjon når ørretfisket er tregt.

Innsjø i høstfarger med tåke over vannflaten
Illustrasjonsfoto: Høsten, når vannet kjøler seg ned, er en av de to beste periodene for storørret. Foto: Aurelijus U. / Pexels

Lakefiske om vinteren

Lake er den eneste torskefisken vi har i ferskvann, og den gjør noe ingen andre norske ferskvannsfisker gjør: den gyter midtvinters, under isen. Det gjør januar og februar til den beste tiden for lakefiske, og fisket foregår i mørket, gjerne om kvelden og natten, med agn på bunnen i dypere partier. Lake er en utmerket matfisk med fast, hvitt kjøtt, og rogna regnes som en delikatesse.

Isfiske på en så stor og dyp innsjø krever respekt for isen. Ved inn- og utløp, over strømsatte partier og der det er kilder i bunnen kan isen være utrygg lenge etter at resten av sjøen bærer. Gå aldri alene, bruk isbrodder og kastetau, og sjekk isen med pigg mens du går.

  • Ingen statlig fiskeravgift — Sperillen er rent innlandsfiske.
  • Fisket forvaltes av Sperillen Fjordlag, og fiskekort kreves.
  • Ørret er fredet i gytetiden om høsten. Sjekk gjeldende datoer før du fisker sent i sesongen.
  • Flytevest er påbudt i fritidsbåt under åtte meter.
  • Sperillen er del av Begnavassdraget. Kortet gjelder ikke automatisk i innløpselvene.

Hvor kjøper du fiskekort

Fisket forvaltes av Sperillen Fjordlag. Fiskekort selges via plattformen Inatur (omtalt ved navn, ikke lenket her). Fangstrapportering er pålagt.

Ofte stilte spørsmål

Trenger jeg fiskeravgift i Sperillen?

Nei. Dette er innlandsfiske etter ørret, sik, abbor og gjedde. Du trenger fiskekort, men ikke statlig fiskeravgift.

Hvordan tar man storørret i Sperillen?

Dorging er utbredt (maks 4 stenger), særlig i kaldt vann vår og høst. Storørreten gyter i Urula og Begna om høsten.

Må jeg rapportere fangst?

Ja. Fangstrapportering etter hver tur er pålagt av Sperillen Fjordlag.

Hvorfor blir ørreten i Sperillen så stor?

Fordi den spiser fisk. Sperillen har mye sik og annen byttefisk, og ørret som går over til fiskediett vokser langt raskere enn ørret som lever av insekter. Sjøens størrelse og dybde gir den plass til å bli både gammel og stor.

Når er det best å dorge etter storørret?

I periodene med kaldt vann: rett etter isløsningen om våren og igjen om høsten før islegging. Da står fisken høyt i vannsøylen. Om sommeren trekker den dypere og blir mye vanskeligere å nå.

Når fisker man lake?

Om vinteren, og helst i januar og februar. Lake gyter midtvinters under isen, og fisket foregår i mørket med agn på bunnen i dypere partier.

Er sik verdt å fiske etter?

Ja. Sik krever fine kroker og tålmodighet, men er en svært god matfisk, spesielt røkt. Sperillen har god sikbestand, og siken er også grunnlaget for at ørreten her blir så stor.

Arter du kan fiske her