Lake — ferskvannets eneste torskefisk

Biologi

Lake (Lota lota) er den eneste arten i torskeordenen som lever hele livet i ferskvann. Den har en lang, ålelignende kropp, marmorert brungul farge og en enkelt skjeggtråd under haken — et tydelig slektskap med torsken. Lake er en utpreget natt- og bunnfisk som skyr lys og er mest aktiv i kaldt vann. Mens de fleste norske ferskvannsfisk gyter om våren eller høsten, gyter laken midtvinters under isen.

Hvor kan du fiske lake?

Se stedsguidene til Selbusjøen, Hurdalssjøen og Osensjøen. Forekomst av lake er ikke en garanti for fangst eller for at alle redskaper er tillatt.

Lake finnes særlig på Østlandet og i Nord-Norge, i næringsrike innsjøer og store, rolige elver. Den er vanlig i mange av de samme vassdragene som sik og abbor, blant annet i Glomma-systemet og store innlandssjøer.

Fiskekort

Det kreves ingen statlig fiskeravgift når du fisker etter lake som innlandsfisk. Voksne trenger normalt fiskekort eller annen tillatelse fra fiskerettshaveren. På Statskogs grunn og i statsallmenninger kan ulike ordninger gjelde. Sjekk dessuten lokale regler for antall stenger, agnfisk og faststående redskap; en stang du setter fra deg kan omfattes av andre regler enn aktivt stangfiske.

Sesong

Lakefisket er et utpreget vinterfiske. Den klassiske metoden er nattfiske gjennom isen rundt gytetiden i januar–mars, når laken samler seg på grunnere vann. Den kan også tas på åpent vann med bunnmeite, helst i mørket.

Fisketeknikker

Lakefiske i mørket stiller ekstra krav til planlegging. Se hovedguiden til isfiske, sikkerhet på isen og utstyrslisten før turen.

• Nattfiske gjennom isen — den tradisjonelle og mest stemningsfulle lakemetoden
• Bunnmeite med agnfisk eller mark — laken finner maten med lukt og smak i mørket
• Pilk med agn nær bunnen — effektivt under isfisket
• Laken biter ofte forsiktig — gi den litt tid før tilslag

Matkvalitet

Lake er en undervurdert matfisk med fast, hvitt og mildt kjøtt — den kalles ikke uten grunn «ferskvannets torsk». Størst stas er likevel lakeleveren, som er uvanlig stor og fettrik i forhold til fisken, og som regnes som en ekte delikatesse. Laken er god både kokt, stekt og i suppe.

Fisken som gyter midtvinters

Lake er den eneste torskefisken som lever i ferskvann, og den gjør noe ingen andre norske ferskvannsfisker gjør: den gyter midt på vinteren, under isen, gjerne i januar og februar.

Det er en tilpasning til kaldt vann. Lake er en utpreget kaldtvannsart og er ofte vanskeligere å nå om sommeren, når den gjerne oppholder seg dypere.

For fisket betyr det at lakefiske i praksis er vinterfiske. Januar og februar er de beste månedene, og fisket foregår i mørket — lake er nattaktiv.

Isfiske etter lake – oppsett og metode

Fisk nær bunnen med fiskebit eller mark på en solid krok, og bruk en pilk eller et søkke som gir tydelig bunnkontakt. Løft agnet rolig og la det hvile igjen. Laken bruker både lukt, smak og skjeggtråden under haka når den søker mat i mørket.

Start ved kanter mellom grunnere gyteområder og dypere vann, men flytt hvis du ikke får kontakt. Ikke sett ut flere stenger eller nattliner uten å ha kontrollert kortvilkårene; slike redskap er uttrykkelig regulert mange steder. Bruk aldri levende agnfisk, og undersøk hva som er tillatt dersom du vil bruke fiskebit.

Dette er et rolig fiske i kulde og mørke. Ha hodelykt, ekstra lys, varme klær og full oversikt over hullene. Gå sammen med andre, bruk isstav, ha ispigger rundt halsen og kasteline lett tilgjengelig. Isen må vurderes kontinuerlig, spesielt ved strøm, innløp og utløp.

Lake er en utmerket matfisk med fast, hvitt kjøtt, og rogna regnes som en delikatesse. Den ser lite tiltalende ut, med glatt, slimet skinn og langstrakt kropp, og det er trolig hovedgrunnen til at den er så undervurdert.

Kilder: Artsdatabanken om lake, Miljødirektoratet om ferskvannsfiske og Varsom om sikkerhetsutstyr på isen.