Isfiske i Norge

Isfiske kan være både enkelt og svært effektivt: et isbor, en kort stikke og et lite agn er nok til å nå abbor, røye, sik eller lake. Men vinterfiske krever to separate kontroller før du drar: Du må ha lov til å fiske, og isen må være farbar langs ruten du faktisk velger.

Sjekk dette før du går ut

1. Les isvarselet og Iskart. Se etter ferske observasjoner og kjente virkninger av regulering, men bruk opplysningene kritisk.
2. Skaff lokal kunnskap. Spør forvalter, grunneierlag eller andre som kjenner akkurat dette vannet.
3. Kontroller isen selv. Bruk isstav eller isbor fra land og videre langs hele ruten.
4. Dra flere sammen. Hold avstand, slik at ikke alle belaster eller går gjennom samme svake parti.
5. Ha redningsutstyret på kroppen. Ispigger skal være rundt halsen, og kastelinen må være tilgjengelig – ikke ligge nederst i pulken.
6. Les fiskekortet. Kontroller sesong, arter, agn, antall stenger og lokale forbud før du begynner.

Ingen tykkelse er en universell garanti

Varsom anbefaler minst 10 centimeter stålis for ferdsel til fots på innsjøer og vann. Det er et utgangspunkt, ikke en garanti. Stålis er sterkere enn sørpeis, og på våris kan tykkelsen slutte å være et godt mål på bæreevnen. Snø kan skjule overganger og bremse videre isvekst.

Unngå innløp, utløp, trange sund, råker, broer, sivområder og andre steder med vannbevegelse. Regulerte vann kan få svak is og sprekker på uventede steder når vannstanden endres. På fjordis og elveis varierer forholdene mer enn på vanlige innsjøer.

At du ser andre mennesker eller gamle spor på isen, er ikke et sikkerhetsbevis. De kan ha gått en annen rute, vært lettere eller passert før været endret forholdene.

Sikkerhetsutstyr du bør ha

• Ispigger rundt halsen: De må kunne nås straks dersom du går gjennom.
• Kasteline lett tilgjengelig: Den gjør det mulig å hjelpe på avstand uten å trekke flere ut på svak is.
• Isstav eller isbor: Test ofte foran deg og ved endringer i farge, snø eller struktur.
• Flyteutstyr: Flytevest eller flytedress gir ekstra oppdrift, særlig viktig for barn.
• Riktig bekledning: Ull innerst, vindtett ytterst og et tørt skift i vanntett pose.
• Telefon, lys og plan: Oppbevar telefonen vanntett, og ta med hodelykt når mørket kan komme før returen.

Fiskekort og fiskeravgift

For vanlig innlandsfiske trenger voksne som hovedregel fiskekort eller tillatelse fra grunneier. Et kort som gjelder om sommeren, trenger ikke automatisk å tillate alle former for vinterfiske. Enkelte vann har egne grenser for antall pilkestikker, hvilke arter som kan tas, bruk av agnfisk eller hvor det er lov å bore hull.

Du betaler normalt ikke statlig fiskeravgift når du isfisker etter innlandsarter som abbor, røye, sik og lake. Fiskeravgiften gjelder fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i vassdrag for personer over 18 år. Les mer i guiden om fiskeravgift.

Barn under 16 år har rett til gratis fiske etter innlandsfisk fra 1. januar til 20. august, men retten har unntak – blant annet i vassdrag med laks, sjøørret eller sjørøye og for enkelte kunstige fiskedammer. Lokale regler om redskap, fredning og ferdsel gjelder fortsatt.

Enkelt utstyr til selve fisket

Start smått. Sikkerhetsutstyret kommer først; deretter holder dette til en enkel dagstur:

• Isbor med eggbeskyttelse og diameter som passer fisken du forventer.
• Øse for å holde hullet fritt for is og sørpe.
• Kort pilkestikke med passende sene, gjerne med et enkelt nappsignal.
• Små agn og kroker: mormyshka eller liten pimpel til abbor og sik, røyeblink til røye og bunnnært agn til lake.
• Avkrokingsutstyr: tang, målebånd og et underlag som skåner fisk som skal settes tilbake.
• Sitteunderlag og varm drikke, slik at kulde ikke gjør turen unødvendig kort eller utrygg.

Velg art før du velger metode

Bor noen hull over ulike dyp, men dekk gamle hull så godt som mulig når du forlater stedet og ta med alt av sene, agnemballasje og annet avfall. Flytt heller kontrollert enn å bore svært mange hull uten plan.

Vann med omtale av isfiske

Disse guidene er gode startpunkter for videre planlegging. De sier ikke at isen er farbar i dag, og lokale kortregler må alltid kontrolleres på nytt:

• Nøklevann i Oslo – abbor og røye, med egne OFA-regler.
• Årungen i Akershus – særlig omtalt for abborfiske vinterstid.
• Hurdalssjøen i Akershus – flere aktuelle arter i en stor innsjø.
• Savalen i Innlandet – fjellvann der røye er hovedarten.
• Osensjøen i Innlandet – stort vann med blant annet abbor og lake.
• Møsvatn i Telemark – regulert fjellmagasin med ørret og røye.
• Selbusjøen i Trøndelag – stor og dyp innsjø med flere vinterarter.

Et viktig moteksempel er at isfiske kan være uttrykkelig forbudt selv om et vann er islagt. Se blant annet reglene for Storvatnet i Leirelvvassdraget. Det er grunnen til at hvert vann må kontrolleres separat.

Tørk eller desinfiser utstyret

Fuktig fiskeutstyr kan spre parasitter og bakterier mellom vassdrag. Mattilsynet krever at utstyr tørkes eller desinfiseres før det flyttes mellom vassdrag eller mellom deler av samme vassdrag. Lokale restriksjonssoner kan ha strengere krav. Dette gjelder også isbor, øse, støvler og annet som har vært i kontakt med vann.

Offisielle kilder og kontrollpunkter

• Varsom – regionale isvarsler og isobservasjoner
• Varsom – Isskolen og ferdselsråd
• Varsom – sikkerhetsutstyr på is
• Miljødirektoratet – hvor og når du kan fiske
• Mattilsynet – tørking og desinfeksjon av utstyr