Fiske i Farrisvatnet

Vestfolds største innsjø ligger rett nord for Larvik sentrum — et dypt, langstrakt vann kjent for storgjedde opp mot ti kilo, fin røye og et variert fiske.

Sist oppdatert: 31.08.2026

📋 Hurtigfakta — Farrisvatnet

TypeStor, dyp innsjø — Larvik, Vestfold (også Siljan/Porsgrunn)
ArterGjedde · røye · ørret · sik · abbor · lake · ål
StorfiskGjedde opp mot 10 kg; røye over 3 kg
Størrelse~21 km², opp mot 120 m dyp — Vestfolds største
FiskekortFritzøe Skoger / lokale grunneiere (bekreft)
FiskeravgiftINGEN — innlandsfisk
MerkDrikkevannskilde — vis hensyn

Om Farrisvatnet

Farrisvatnet (Farris) er Vestfolds største innsjø, rundt 21 km² og opp mot 120 meter dypt, rett nord for Larvik. Sammen med Eikeren er det den viktigste drikkevannskilden i fylket. Vannet har et variert fiske: gjedde er den sterke arten, med fisk opp mot ti kilo, og det er også fin røye (eksemplarer over tre kilo), ørret, sik og abbor. Dette er innlandsfiske: fiskekort, men ingen statlig fiskeravgift.

Fisket

Gjedda står i de grunnere vikene og langs vegetasjonskanter, særlig vår og forsommer — bruk ståltråd- eller fluorocarbon-fortom, og sett gjerne ut de store hunngjeddene. Røya tas dypere, ofte ved dorging eller pilking over dypålene. Farris er stort og dypt, så en båt med ekkolodd hjelper mye for å finne fisken. Ørretbestanden er begrenset, så gjedde og røye er de mest realistiske målene.

Gjedde som står i sivet under vannflaten
Illustrasjonsfoto: Sivbelter og brådypkanter er de klassiske gjeddeplassene.

Fiskekort og drikkevann

Mye av strandsonen rundt Farris eies av Fritzøe Skoger (Treschow-Fritzøe), og et felleskort («Larvik–Skrim») dekker over 200 vann som drenerer til Farrisvassdraget. Bekreft om selve Farrisvatnet inngår i kortet før du drar — kontakt Fritzøe Skoger eller Larvik kommune. Farris er drikkevannskilde, så vis hensyn: ta med søpla hjem, og følg eventuelle lokale ferdsels- og båtregler.

✅ Ingen statlig fiskeravgift

Farrisvatnet er rent innlandsfiske. Du trenger fiskekort der grunneier krever det, men ikke den statlige fiskeravgiften. Vannet er drikkevannskilde — vis hensyn og ikke forsøple.

Storgjedde i en dyp innsjø

Farrisvatnet er over hundre meter dypt, men gjedda er ikke der. Den er en grunntvannsfisk som jakter på sikt, og i en sjø som denne konsentreres den i de partiene som faktisk er grunne: viker, odder, sivbelter, brådypkanter og områder rundt innløp. Alt det dype vannet i midten er i praksis ubrukelig for gjeddefiske.

Det gjør Farris til et vann der lokalkunnskap teller mye. Finn kartet, se etter der dybdekurvene ligger tett inntil land og der de brer seg ut i grunne platåer, og bruk tid på disse framfor å kjøre rundt.

Gjedde opp mot ti kilo betyr fisk på godt over en meter. Til slikt fiske trenger du utstyr som tåler det: kraftig stang, solid snelle, flettet line, og gjeddefortom av stål eller tykt fluorkarbon. Store softbaits, jerkbaits og swimbaits er standard. Vår, rett etter gyting, og høst er de beste periodene.

Håndteringen av en meterlang gjedde er et fag i seg selv. Bruk stor håv med knuteløst nett, gjeddegrep og avbiter. Støtt fisken under buken, hold den vannrett, og la den bli i vannet så mye som mulig.

Røye på dypet

Røye er den andre attraksjonen, og den bruker akkurat det dypet gjedda ikke bruker. Røye trives i kaldt, oksygenrikt vann og trekker ned når overflaten varmes opp. Fisk over tre kilo er rapportert.

Om sommeren er røyefiske et båtfiske med ekkolodd og dyp presentasjon. Rett etter isløsning og om høsten kommer den grunnere og kan tas mer tilgjengelig. Små agn i røde og oransje toner, fisket sakte, er klassikeren.

Hensyn til drikkevannet

Farrisvatnet er drikkevannskilde for Larvik-området, og det medfører restriksjoner du må forholde deg til. Typisk gjelder begrensninger på motorisert ferdsel, bading og opphold i visse soner, og forurensning av enhver art er selvsagt uakseptabelt.

I praksis betyr det: ikke tøm noe i vannet, ta med alt avfall, ikke sløy fisk i strandkanten, og sett deg inn i hvilke soner og regler som gjelder for båtbruk før du setter ut. Reglene for drikkevannskilder håndheves strengere enn vanlige friluftsregler.

  • Ingen statlig fiskeravgift — innlandsfisk.
  • Drikkevannskilde. Sjekk gjeldende restriksjoner for båt, motor og ferdsel før tur.
  • Ål er totalfredet i hele Norge og skal settes ut igjen umiddelbart.
  • Bruk gjeddefortom — både for fiskens skyld og for din egen.
  • Sjekk hvilket kort som dekker vannet før du fisker; forvaltningen er lokal.

Ofte stilte spørsmål

Hvilke arter kan jeg fiske i Farrisvatnet?

Gjedde (opp mot ti kilo), røye, ørret, sik og abbor. Det er innlandsfiske — fiskekort, men ingen statlig fiskeravgift.

Er Farrisvatnet drikkevann?

Ja. Farris er sammen med Eikeren en viktig drikkevannskilde for Vestfold (rundt 200 000 mennesker). Vis hensyn og ikke forsøple, men det er ikke oppgitt et generelt fiskeforbud.

Hvor kjøper jeg fiskekort til Farris?

Mye av strandsonen eies av Fritzøe Skoger, og et felleskort (Larvik–Skrim) dekker mange vann i Farrisvassdraget. Bekreft om Farrisvatnet selv inngår før du drar.

Hvor står gjedda i et så dypt vann?

På grunna. Gjedde jakter på sikt og holder seg i viker, sivbelter, ved odder, langs brådypkanter og rundt innløp. Det dype vannet i midten av sjøen er i praksis ubrukelig for gjeddefiske.

Hvilket utstyr trenger jeg til gjedde på ti kilo?

Kraftig stang, solid snelle, flettet line og gjeddefortom av stål eller tykt fluorkarbon. I tillegg stor håv med knuteløst nett, gjeddegrep og avbiter — håndteringen av en meterlang fisk krever riktig utstyr.

Når kan jeg fiske røye fra land i Farris?

Rett etter isløsning og igjen om høsten, når vannet er kaldt og røya kommer grunnere. Om sommeren trekker den ned mot kaldere vann og blir i praksis et båtfiske.

Hva betyr det at Farris er drikkevannskilde?

Det gir restriksjoner på motorisert ferdsel, bading og opphold i visse soner, og reglene håndheves strengere enn vanlige friluftsregler. Sett deg inn i hva som gjelder før du setter ut båt.

Arter du kan fiske her