Gjørs — Norges sjeldne rovfisk

Biologi

Gjørs (Sander lucioperca) tilhører åbornefamilien og kan minne om en kraftig, langstrakt abbor med rovfisktenner. Den er en utpreget skumrings- og nattfisk som jakter byttefisk i grumsete, næringsrikt vann der den ser bedre enn byttet. Øynene har et reflekterende lag som gir gjørsen et karakteristisk «kattøye»-skjær. Gjørsen vokser sakte i vårt kalde klima, men kan bli stor og gammel.

Utbredelse

Gjørsen er på nordkanten av sitt utbredelsesområde i Norge og finnes naturlig bare i tre vassdrag:

• Haldenvassdraget — vår guide dekker fisket i hele vassdraget
• Glomma til Øyeren — Øyeren er blant landets mest artsrike innsjøer
• Vansjø-Hobølvassdraget — kjent gjørsvann i Moss-området

I tillegg er gjørsen satt ut og har etablert levedyktige bestander i enkelte innsjøer på Østlandet, blant annet Borrevann, Akersvann, Gjersjøen og Tunevannet. På grunn av den begrensede utbredelsen ble arten en periode regnet som truet, men den ble fjernet fra rødlista i 2010.

Fiskekort

Det kreves ingen fiskeravgift for gjørs, men du trenger fiskekort fra grunneier eller det lokale fiskeforvaltningslaget for det aktuelle vannet. Flere gjørsvann har egne regler for minstemål og kvoter for å ta vare på de sårbare bestandene — sjekk lokale regler før du fisker.

Sesong

Gjørs fiskes best fra forsommeren og utover høsten, når vannet er varmt og fisken er aktiv. Fordi gjørsen jakter i mørket, er skumring, natt og grålysning de beste tidene. Den kan også tas på vinteren gjennom isen.

Fisketeknikker

• Jigg og softbait — det moderne standardvalget, fisket nær bunnen
• Wobbler — effektivt i skumringen langs kanter og dropp
• Levende eller dødt agnfisk der det er tillatt
• Gjørsen har et hardt, beinete gap — et fast tilslag er viktig

Matkvalitet

Gjørs regnes internasjonalt som en av de aller fineste ferskvannsmatfiskene, med fast, hvitt og nesten benfritt filet. Den er ettertraktet på restaurantkjøkken og utmerket både stekt og ovnsbakt.

Nattaktiv og lysskye — det styrer alt

Gjørs har et øye bygget for å se i mørke og grumsete vann, med et reflekterende lag bak netthinnen som fungerer som en lysforsterker. Det gir den et jaktfortrinn når sikten er dårlig, og det forklarer hele fiskemønsteret.

I sterkt sollys står gjørsen dypt og passiv. I skumring, natt og grålysning jakter den aktivt. Overskyet vær og grumsete vann etter regn eller vind kan gi aktivitet også midt på dagen.

Praktisk betyr det at gjørsfiske er kveldsfiske og nattfiske. Planlegg turen etter det, og regn med at de beste timene ligger etter at de fleste andre har dratt hjem.

Teknikk: vertikalt og sakte

Vertikalfiske fra båt er den mest presise metoden. Du fisker rett ned med jigg eller softbait mens du driver langsomt over dypere kanter og renner, og følger både agn og fisk på ekkolodd. Fordelen er at du kan holde agnet i den nøyaktige dybden fisken står i, over lang tid.

Fra land fungerer jigg og softbait kastet ut over dypere renner og fisket sakte langs bunnen. Tålmodighet er nøkkelen — gjørsen tar ofte svært forsiktig, og hugget kan kjennes som at agnet blir tyngre framfor som et rykk.

Gjørsen har hard, benet kjeft. Bruk skarpe kroker, sjekk dem ofte, og gi et bestemt tilslag.

Som matfisk er gjørs blant de aller beste i ferskvann: fast, hvitt kjøtt uten småbein i filetene. Det er en av grunnene til at bestandene forvaltes med kvoter og størrelsesregler der arten finnes.